Psykiske lidelser er ofte normalreaksjoner

publisert i Blogg | 0

Begreper som psykisk sykdom, psykiske lidelser og lignende florerer i massemedia og faglitteratur …

Dette er betegnelser man bruker om mennesker og på menneskelige reaksjoner som plasserer folk i båser og stempler de med en sykdom, at noe er unormalt eller at det er noe galt med de.

Dette er uheldig da det reduserer et allerede redusert selvbilde, og at frykten for å havne i slike grupperinger tvinger andre til å fornekte egne naturlige reaksjoner og tanker/følelser. Ikke minst blir dette et stempel man får problemer med å få bort, som igjen forsterker den negative spiralen. Dette bidrar også til tendensen vi har fått til å fornekte hvordan det er å være menneske, og isteden ønsker oss mer og mer et overfladisk ”maskin” liv.

Etter å ha jobbet med flere hundre klienter ser jeg mer og mer det naturlige og normale i folks problemer og reaksjoner, det blir dermed underlig å stemple de som sykdom. Jeg ville heller beskrevet fenomenene som «friskdommer», hvis «friskdom» var et begrep.

Friskdommer er nødvendige normale reaksjoner selv om de kan være ubehagelige og smertefulle. De oppleves smertefulle for at vi skal lytte. Og de blir sterkere når vi ikke lyter – helt til vi gjør noe med det vi trenger å gjøre noe med for å overleve.

Som Dr. Roksund skriver i Aftenposten: «En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og adferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser

For eksempel viser angst og depresjon seg til å være utmerkede forsvarsmekanismer for personer som har vært mentalt aktive for lenge, og har blitt mentalt slitne. Kroppen beskytter seg ved å gå ned til lavt energiforbruk. Utbrenthet har samme effekten. Naturlige reaksjoner selv om de oppleves som smertefulle. Akkurat som det gnagende ubehaget og smerten ved sterk sult. Er sult en sykdom?

Mennesker med en utrygg og ustabil oppvekst, de som har opplevd mobbing eller overgrep, opplever såkalte relasjonsproblemer. Dette fordi de har lært at mennesker kan såre, at andre kan gjøre de vondt og at relasjoner kan ”ta de”. De vet så inderlig vel at fortiden gir dem rett. Problemene de opplever i relasjon til andre senere i livet blir da diagnostisert og sykeliggjort, når det i virkeligheten er normale, naturlige og nødvendige forsvarsmekanismer man har lært seg tidlig, selv om de ikke nødvendigvis trenger dem mer.

Det er ikke uvanlig at fortidens løsninger skaper nåtidens og fremtidens problemer

Forskjellige typer avhengighet, selvskading og spiseproblemer viser seg ofte å være løsninger på andre problemer folk opplever eller faktisk ren stressmestring. Selv om disse løsningene leder til andre problemer, viser de menneskets evne til å finne løsninger når det føles nødvendig. Med andre ord: naturlige reaksjoner på problemer selv om det leder til andre problemer.

Dette er på ingen måte et forsøk på å bagatellisere menneskers problemer eller en mangel på ydmykhet overfor hva folk sliter med. Vi har alle våre problemer som bør behandles med respekt og med et godt løsningsfokus, både fra oss selv og fra andre, men vi må ikke glemme at vi er mennesker og anerkjenne naturlige faktorer i det å være menneske.

Jeg tror at tiden er inne for å slutte å stemple ukjente, vonde eller underlige reaksjoner som sykdommer.

Når vi ser det naturlige og normale, og ofte nødvendige, i vår atferd er det også lettere og gjøre noe med det på en sunn og naturlig måte, og å bli ferdig med de problemene vi sliter med.

Selv om opplevelsen av egne problemer eller atferd ikke virker naturlig, eller føles smertefull, er ofte årsakene til dem naturlige. Betyr det at man er syk?

Jeg mistenker at det er på tide å godkjenne og å begynne å bruke begrepet «friskdom»

Jeg har full forståelse og respekt for de som opplever at en diagnose, eller en sykdom, gir en anerkjennelse og bekreftelse på egen tilstand. Det er godt å bli trodd, det gir en trygghet, men det kan ha bivirkninger.

Jeg er også klar over at det finnes tilstander i mennesker som kan kategoriseres som sykdom, men det er på langt nær så mange som de fleste tror. Det er for meg mer naturlig om vi anerkjente oss selv og hverandre som det vi er og føler, uten å måtte diagnostiseres og til tider medisineres for det.

De fleste jeg har jobbet med er ikke syke, de er mentalt slitne, og de har mange grunner til å være det.

Les også: