De unge slitne

publisert i Blogg | 0

Jorden er rund. Solen og månen kommer og går. Fuglene kvitrer og menneskene utfører sitt. De eldre litt slitne, de unge fulle av energi

Slik er det bare, og slik har det alltid vært. Men er det helt sant? Noe skurrer, hva kan det være?

Dette innlegget er tidligere publisert i Dagsavisen 24.03.14, og på dagsavisen.no samme dato. Omtale og innlegg finner du her

En ny verden

De unge begynner å bli slitne, de er ikke lenger så fulle av liv og energi. De går på NAV, i hvert fall flere og flere. Istedenfor skole og arbeidsliv orker de ikke annet enn å NAVe, noen orker knapt nok det. Det ser også ut til at flere og flere unge sliter psykisk.

→   Stadig flere yngre med nedsatt arbeidsevne

Hva har skjedd, hva har endret seg? Hvorfor er de unge så slitne? Hvor blir den velkjente ungdommelige energien av? Har de unge mindre energi nå enn før? Er det noe genetisk? Er de syke?

Jeg tar sjansen på en litt bastant konklusjon: Nei! Særdeles lite tyder på at det er noe nevneverdig biologisk forskjell på de unge i dag og tidligere generasjoner. Jeg kan heller ikke tenke meg at det å være ung er en sykdom. Så hva har egentlig endret seg? Verden generelt? Ja, mye er nytt. Kravene til de unge? Ja, kanskje det. Overbeskyttede og lite motstandsdyktige, ja kanskje det også. Mye å forholde seg til? Flere verdener og engasjere seg i?

En evig sammenlikning med vellykkede nettprofiler og aldri nok av likes eller «se meg, se meg, se meg». Stress, krav, valg og for mange muligheter? Sannsynligvis det og, selv om vi teknisk sett aldri har hatt det bedre enn nå.

Vi bor i verdens beste land blir det sagt. Vi har det kanskje traumatisk godt, er det derfor vi leter etter lykken, etter gud, i en skjerm?

Mulighetene er mange, forskerne har mye og fråtse i. Men vent litt med de store prosjekter og kostbare analyser. Se! Se på verden til den forteller deg noe. Står du lenge nok ved et lyskryss vil du før eller senere oppdage at folk faktisk går på rødt. Vi trenger ikke offentlige utvalg, komiteer, debatter og tykke rapporter for å konkludere med det.

Mange unge faller ut før de har begynt, få eller ingen tør å si høyt hva de gjør istedenfor. De få som tør nærme seg problemet har ikke kommet lenger enn å si at de unge må opp om morgenen, men er det et problem når man ikke har tid til å legge seg? Jeg tar gledelig på meg rollen som en folkefiende.

«Skjermdopet»

En forandring er nemlig synlig overtydelig: Bruk av «skjermdop», og at det er økende. Bruk av skjermer som TV, PC, mobil og ørepropper er synlig økende mens energien går ned, er det ikke underlig? Noen som ser logikken?

Det underlige er vel kanskje fravær av innspill som dette, og debatter som tør da dette temaet opp når de unge slitne diskuteres. Man går rett på gode, gamle og trygge angrep som at skolen, politikerne og foreldrene har skylden, de må løse det.

Hva med «skjermdoplangerne» som boltrer seg fritt, som minner mer og mer om reklamer for røyk og alkohol i forrige årtusen? Hva med de unge «skjermjunkiene» eller «mobiljunkiene» selv? Noen som tør henvende seg til dem, noen som tør å gi de et hint?

Sitter du hele natten foran en skjerm, er det urimelig å kreve mirakler fra skolen for å få deg med. Er det slik at så lenge det ikke er strålefare, aldersgrense, reguleringer og reklameforbud så tenker folk at det er bare å kjøre på? Det står vel heller ikke at vann er farlig noe sted, selv om det kan føre til drukningsdød. Ser vi ikke skogen for bare skjerm?

Men ok, det skal være lov å gå på trynet, bare sunt det. Selv om vi gjør alt for at folk ikke skal det. De som ikke brukte sykkelhjelm, vil gjerne at alle bruker sykkelhjelm. Og business er business, et fritt marked er bra. Men er det lov å si ifra, eller skal vi bare la oss «dope»? Hvorfor er det for øvrig forbudt å reklamere for røyk og alkohol?

Det forunderlige er vel også at politikere blir grillet på, og må forsvare seg i forhold til gamle problemstillinger istedenfor å gå inn på det helt åpenbare. Er vi blitt så hektet hele nasjonen at vi rett og slett ikke ser det?

Vi blir slitne og syke, men tror det bare skal være sånn. Og når vi til slutt blir sykemeldt – gammel som ung, tror vi det er en sykdom som plutselig kommer, over natten, ingensteds fra. Og helsepersonell står klar med diagnoser og piller …

Hva kommer det forresten av at de generasjonene som benytter teknologien mest, er de samme generasjonene som sliter mest psykisk?

GirlComputerHvorfor og derfor

Hvorfor blir vi så slitne av «skjermdopet»? Vi vet en del om at aktiv bruk av øyne og hjerne krever energi. Vi vet også at hjernen har behov for å sortere det som kommer inn. Vi vet at det er tvingene nødvendig for å overleve og ha en viss kontakt med kroppen, og å ta dens signaler. Noe man jo slipper når man bytter ut livet med skjerm.

På den måten merker man ikke slitenheten før det er for sent. Vi merker heller ikke signaler som angst, uro og depresjon. Signaler som blir sterkere jo mer vi flykter fra det. Jo sterkere signaler, jo større behov for å flykte. Mer skjerm!  Å flykte fra seg selv er slitsom i lengden, og kan være direkte skadelig og faktisk dødelig i sin ytterste konsekvens.

Motivasjon, energi og glede trenger ro, hvile og søvn for å blomstre. Egne og riktige veivalg kommer gjennom kontakt og dialog med en selv. Dette er nødvendigheter i et hvert menneske som vi muligens helt har glemt. Det er vanskelig og slitsomt nok for kroppen og sinnet å få til et helhetlig samspill, spesielt under oppveksten, om ikke den digitale flukt skal gjøre den enda vanskeligere og slitsomt, om ikke umulig. I tillegg får selvtilliten skraper når vi sammenlikner oss med andres vellykkede nettprofiler, det blir enda mer slitsomt og vondt. Grenseløshetens utrygghet og avhengighetens velkjente problemer tar også energi.

Er det avhengighet? Ta fra noen «skjermdopet» en stund, så skjønner du hva jeg mener. Men pass opp, aggresjon og utagering kan forekomme!

Vi vet også noe om at levende celler trenger både stimulans og avkobling for å fungere optimalt, og vi vet at slitenhet kan lede til angst, depresjon, utbrenthet og andre problemer. I tillegg vet mange noe om at lyd hele tiden sliter. Mer kan sikkert nevnes.

Det gode liv er når kropp og sinn har det bra, når ting henger sammen og man tør å være menneske og seg selv. Vi er skapt for en viss helhet, og vi er skapt for aktivitet og hvile. De fleste arbeidsføre vet at en hel dag foran skjermen er passe utmattende og energikrevende. Hva da med et døgn, eller døgnet rundt? Så når de unge gjør «jobben» på rommet, er det lite igjen til skole og arbeidsliv. Hva skal skolen stille opp med når klasserommet fylles opp med «zoombier»? Snakker vi om en form for mentalt selvmord?

Hvorfor dop?

Hvorfor sammenlikne det med alkohol, stoff og dop? Foruten kunstig glede og moro, er dopens funksjon flykt fra seg selv og virkeligheten, spesielt smerte og ubehag, døyving av kroppen og sjelens signaler, og til tider avhengighet. Likeheten er med andre ord mer enn slående, skjermavhengighet er en dop.

«Vi har havnet ufrivillige på NAV» sier de unge, skolen har skylden sier de fleste, politikerne må ta ansvar sier alle. Arbeids- og sosialministeren må rydde opp, snart, nå, i går!

Vent litt! Går du på fylla i flere uker, hvem har skylden? Hvis du spiller dataspill hele dagen og natten, hvem har skylden? Hvis du sitter foran PC, TV og mobilen hele tiden hva er grunnen til at du ikke orker noe som helst annet? Bruker man penger hele tiden så blir man blakk, i know, har prøvd.

Mange av de unge slitne jeg jobber med er flinke til å bruke tid og energi på skjermer og mobil, og det er helt åpenbart at det tapper de for energi, men også for veien videre. Det er jo lov, men prisen er høy. Mange viser også imponerende lite selvinnsikt og forståelse for sin egen situasjon. Det er vel som med røyking og alkohol, det tok litt tid før vi så farene. Det slående er også motstanden jeg møter fra enkelte når jeg pirker borti dette temaet. Ta i fra en mann en øl, og du har en fiende for livet.

Så hva er løsningen? Reguleringer og forbud? Advarsler på skjermene? Frihet under ansvar? Ikke vet jeg, men historien har dessverre mange svar på det. Er vi i stand til å ta ansvar for vår egen frihet, eller blir det som om å be en alkoholiker om å slutte å drikke?

Hva er egentlig problemet? Vi har alt og vi har penger. Kan vi ikke bare leve digitalt, det er jo mye morsommere med nettet en med virkeligheten. Hvorfor kan vi ikke bare «dope» oss ned, drukne våre liv i «skjermdop», legge ned NAV og få penger til det digitale livets opphold direkte fra oljefondet? Vi har råd til det, og vi holder jo en stor internasjonal «teknologidop» bransje i livet.

Mestring

Men det gir jo en mestringsfølelse for poden å bygge byer og drepe fiender og chatte sosialt med venner, kommer mor og far med, er ikke det bra da? Kanskje det, kanskje noe kan overføres til de virkelige liv. Man får jo også mestringsfølelse etter et par øl, er det overførbart?

Skjermbruk gir nok noe mestringsfølelse og læring. Problemet blir når mestringen går over i flukt, avhengighet og «dop».  Det er forskjell på å drikke en øl og en kasse. For mange ser det ut til at det stort sett bare er slitenheten som overføres til virkeligheten, at det dreier seg om motsatt effekt: Jo mer energi man bruker i den digitale verden, jo mindre energi får man til å mestre livet. Digital mestring gir ikke alltid virkelighetsmestring.

Ærlig talt: Er den digitale verden det eneste stedet man mestrer, har man virkelig et stort problem

Uansett, den digitale verden er kommet for å bli, og den medfører en haug av fordeler og muligheter. Det er større fordeler enn ulemper, og mye og glede seg over. Men som alt annet er det forskjell på bruk og misbruk, og mye av det som virker har bivirkninger. Men overdreven ukritisk bruk av noe, uansett hvor bra det er og føles, har sjelden eller aldri vært lurt i lengden.

Vi fjerner oss i praksis mer og mer bort fra det å være menneske. Rapporter om søvnproblemer, stress, hypersensitivitet og psykiske lidelser viser at vi sliter mer og mer med vår menneskelighet. Noen som ser sammenhengen?